Om rasen

Rhodesian Ridgeback

 

"Det afrikanske landskapet er hardt, tørkerammet, farlig og temmelig ubarmhjertig for mennesker, dyr og ikke minst hunder. Likevel er landet så høyt elsket av mange. Slik er forholdene i det virkelige Afrika. Beskrivelsen vil kanskje hjelpe til å forstå den visdom som har skapt en hund som kunne bevege seg i dette landskapet, hvor kroppsstyrke og vilje er forutsetninger for å kunne arbeide hele dagen i den drepende varmen. En arbeidshund som i tillegg til sine egenskaper som jakthund forble en venn og en lojal vokter for sine eiere og deres hjem"

Ann Woodrow

 

 

 

 

 

 

 

Rhodesian Ridgeback har, som navnet tilsier, sin opprinnelse i det sørlige Afrika. Da boerne koloniserte Afrika brakte de med seg ulike hundetyper fra Europa. Jakthunder og vakthunder av raser som pointer, greyhounds, irsk terrier, collie, bulldog var vanlig. Men kolonistene forsto raskt at Afrikas tøffe landskap og klima krevde en mer allsidig hund som i tillegg til å være rask, modig, sterk og utholden, hadde like gode jaktegenskaper som vaktegenskaper. Kolonistene kombinerte sine medbrakte hunder med den innfødte hottentotthunden, en hund som på ryggen hadde en kam av hår som vokste i mottsatt retning av den øvrige pelsen. Dette kjennetegnet fins også på Rhodesian Ridgeback, og anses å være rasens adelsmerke. Kammen av hår på ridgebackens rygg er også opphav til rasens navn (ridge=åskam) Rasen omtales også som "løvehund" da rasen var av de få som kunne brukes på løvejakt. Under jakt var rasens oppgave å spore opp, omringe og distrahere byttet inntil jegeren kom på skuddhold. Rhodesian Ridgeback ble godkjent som rase i 1924, og på 1980-tallet ble de første Rhodesian Ridgeback-valpene født i Norge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rhodesian Ridgeback er muskuløs og kraftig hund, uten å virke for tung. Den er smidig og rask, og betegnes ofte som «den raskeste langdistanse løperen» Rasen er svært intelligent, og kan derfor i mange tilfeller oppleves som sta og egenrådig. Den er utpreget lojal og tillitsfull mot sin familie, noe som gjør at den kan virke uinteressert i fremmede. Mangel på interesse må aldri forveksles med skyhet og frykt, en voksen Rhodesian Ridgeback skal utstråle verdighet og ro. Rasen er aktiv og trives best når den får bruke kropp og hode. Etter en god økt med tur/aktivitet kan en Rhodesian Ridgeback sove i timevis foran peisen, eller i stuas mykeste godstol…den er en hund etter komfort! Til tross for sitt store og sterke ytre, er Rhodesian Ridgeback en følsom hund. Den trenger faste, konsekvente grenser, uten noen form for fysisk hardhet. Positivt samarbeid mellom hund og eier er med på å bygge en stødig grunnmur i hundens liv! Vakt – og jaktegenskapen hos rasen er til stede i individuell grad. Sosialisering i ung alder er avgjørende for å få en trygg, balansert hund, samt for å unngå økt vaktinstinkt. Rhodesian Ridgeback liker å samarbeide og lære, men trenger å se en mening med oppgavene den får tildelt. Riktig motivasjon, variasjon, lek og humor er avgjørende for at hund og eier sammen skal kunne nå målet.

 

Rhodesian Ridgeback krever en forståelsesfull og kjærlig eier, med sunn fornuft og humor, og ikke minst et overveldende ønske om å dele livet med en svært spesiell hund!